I gamle dager var Lucianatten fylt av overtro og uhygge. Fra den dagen og fram til jul var de underjordiske og alt annet trollpakk ute. Lucianatten var også magisk på mange andre måter; vann kunne forvandles til vin på et lite øyeblikk, horna på kuene kunne snurre rundt i enorm fart, og dyra kunne snakke med hverandre på denne natten. (...)
Lucia betyr lys, og det er nettopp lys mange også forbinder Luciadagen med nå. I barnehager og barneskoler feires Luciadagen spesielt. Små og store går i en slags parade, med en heldig pike i fronten, som skal forestille ingen ringere enn den katolske helgenen, Lucia. Alle er kledd i hvite kapper og bærer med seg levende lys, mens de synger den kjente Sancta Lucia-sangen. Selfølgelig spiser de også lussekatter, som jeg egentlig ikke aner hva har med en martyr å gjøre. Kanskje det var det siste måltidet Lucia hadde sammen med familien sin? Jeg tviler, men det er uansett en fin tradisjon!
