Leseprosjekt: Revolusjonsnatten

I natten som fulgte, angrep væpnede menn det religiøse gymnas. Noen ble drept og resten ble tatt med til politistasjonen, hvor de ble slått og satt i fengsel.

Leseprosjekt: På Nasjonalteateret

Ka er på middagsbesøk hos Ipeks familie. En venninne av Ipek og Kadife var der også. Hun heter Hande. Under middagen pratet alle om kjærlighet, skaut og selvmord.

TVen stod på, og den viste direkte fra underholdningen på Nasjonalteateret. Visstnok skulle Ka lese opp et av sine dikt der i kveld, så han kom seg avgårde.

Der møtte han Necip, som var der sammen med de andre ungdommene fra det religiøse gymnaset. Ka fikk et hemmelig kjærlighetsbrev av han, som han ville at han skulle gi til Kadife.

Det ble vist mange sketsjer, og elevene fra det religiøse gymnaset brølte og kverulerte mot alt som skjedde.

Rektoren som hadde blitt skutt hadde akuratt dødd på sykehuset. "Men dette nedrige mordet skal bli det siste angrep på Tyrkia, og vår sekulære framtid", hevdet Sunay Zaim, en av skuespillerene. Soldatene hektet riflene av skuldrene og siktet rett mot publikum. Noen trodde kanskje at dette kun var en skremmende sceneeffekt. Ingen fikk røre seg, og de som gjorde det, ble skutt. Necip reiste seg opp, lik en ivrig elev som ville ha ordet.

Etter den tredje salven må Necip ha lagt merke til kulene som suste gjennom luften, og mistolket dette. To sekunder før han ble truffet, reiste han seg nemlig opp og ropte de ordene som mange etterpå husket: "Stans! Ikke skyt! Våpnene er ladd!"

Leseprosjekt: Necips drøm

Etter å ha møtt Necip, den unge gutten, flere ganger, kjente han seg selv fortsatt igjen i han. De har pratet sammen, og Necip har fortalt at hans store drøm for fremtiden er å bli den første science-fiction forfatteren i Tyrkia.

Han forteller også at han er forelsket i en pike med skaut som er noen år eldre enn han. Men han kjenner henne ikke. Denne kvinnen viser seg å være Ipeks søster, Kadife.

Leseprosjekt: Sjeik Efendi

Ka har mottatt et brev fra Sjeiken, og latt seg overtale av Ipek til å dra å besøke han. Hos sjeiken snakket han ut om følelsene sine, og etterpå følte han seg ubeskrivelig bra. Han tror at han egentlig har vært troende hele livet, men nektet å innrømme det for verken seg selv eller andre.

Leseprosjekt: Inspirasjon

Ka har hatt problemer med å skrive gode dikt de siste årene. Men nå mens han var i Kars, fikk han plutselig mye inspirasjon. Ordene kom lett, som om noen hvisket dem inn i øret på ham, men likevel ga han det han skrev sin fulle oppmerksomhet.

Leseprosjekt: Necip og Himmelblå

En ung gutt med store, grønne øyne kom bort til Ka og fortalte at han visste hvem han var og hvorfor han var her. Denne gutten heter Necip. Det var noe med denne gutten som minnet Ka mye om seg selv da han var på hans alder. Necip fortalte at det var en viktig person i Kars som ville møte han. Denne mannen ble kalt Himmelblå. Han har rykte på seg for å være en ond og farlig mann, og holdt nå en lav profil. Himmelblå ville prøve å overtale han i å ikke skrive om pikene som hadde begått selvmord, han mente det bare ville gjøre saken verre.

Leseprosjekt: Snøen minnet Ka om Gud

Snøen har en spesiell mening for Ka. Synet av snøen vekker håp og sjelefred i mennesket, mener han. Den får han til å tenke på barndommens snøværskvelder. Han kaller seg selv en ateist, men det som bringer han nærmere Gud, er snøens stillhet.

Leseprosjekt: Rektoren

De unge pikene blir nektet adgang til skolen, på grunn av at de bruker de tradisjonelle hodeplaggene. Ka har truffet Ipek, en kvinne han har vært forelsket i helt siden de studerte sammen. De sitter på en kafe, og Ka legger merke til en to menn som sitter og hvisker ved et av de andre bordene. Ipek forteller at den ene av dem er rektor på skolen der de troende ungpikene har blitt utestengt. Den andre mannen er liten og rund. Ikke mange minuttene senere, reiser den lave mannen seg, og skyter rektoren gjentatte ganger i brystet. Både Ipek og Ka blir skremt, og kommer seg bort fra åstedet.

Ka bestemmer seg for å oppsøke Muhtar, eks-mannen til Ipek. De hadde ikke sett hverandre på tolv år. Etter å ha hørt Muhtars historie, får vi vite at han fortsatt er ulykkelig forelsket i Ipek. Politiet braser inn på Velferdspartiets kontor, hvor Muhtar jobber. De blir villig med til stasjonen. Til sin forbløffelse, blir Ka fint behandlet, mens Muhtar blir slått til blods.