torsdag 13. desember 2007

Luciadagen

Lucia var en katolsk helgen som led martyrdøden på 300-tallet. På Luciadagen er det nettopp henne vi minnes.


I gamle dager var Lucianatten fylt av overtro og uhygge. Fra den dagen og fram til jul var de underjordiske og alt annet trollpakk ute. Lucianatten var også magisk på mange andre måter; vann kunne forvandles til vin på et lite øyeblikk, horna på kuene kunne snurre rundt i enorm fart, og dyra kunne snakke med hverandre på denne natten. (...)

Lucia betyr lys, og det er nettopp lys mange også forbinder Luciadagen med nå. I barnehager og barneskoler feires Luciadagen spesielt. Små og store går i en slags parade, med en heldig pike i fronten, som skal forestille ingen ringere enn den katolske helgenen, Lucia. Alle er kledd i hvite kapper og bærer med seg levende lys, mens de synger den kjente Sancta Lucia-sangen. Selfølgelig spiser de også lussekatter, som jeg egentlig ikke aner hva har med en martyr å gjøre. Kanskje det var det siste måltidet Lucia hadde sammen med familien sin? Jeg tviler, men det er uansett en fin tradisjon!

lørdag 1. desember 2007

Naturlig Skjønhet

Dove spiller på naturlig skjønnhet. Deres reklame sier ikke at du kommer til å bli syltynn og vakker som en modell. Men se på disse kvinnene. De har en naturlig utstråling og er trygge på hvem de er. Er ikke det vakkert, da?



Denne reklamen er lettere å tro på enn de typiske skjønnhetsreklamene. Man har gått lei av dem. Forstått at de lover mer enn de kan holde. Denne reklamen sier at med deres produkt, vil du få en brunere og mer gyllen hudfarge. Den inneholder ikke en eller annen magisk ingrediens som på underlig vis kvitter seg med alt overflødig kroppsfett. Likevel får den kvinner til å føle seg bra med seg selv og kroppen sin. Kan dette være så vanskelig å ha tro på?

Det finnes ingen "oppskrift" på det å være vakker, slik enkelte reklamer skal ha det til. Lev livet og vær deg selv, vit at du er bra nok. Det ligger faktisk noe i det kjente ordtaket "skjønnhet kommer innenfra".

Ikke overbevist, nei? Trykk på linken!
http://www.dagbladet.no/magasinet/2004/05/07/397771.html

tirsdag 27. november 2007

"Fotonovelle"

I norskøktene framover har vi fått i oppgave å arbeide i grupper med et prosjekt. Det vi skal gjøre, er å velge en novelle fra en av norskbøkene. Deretter skal vi "gjenfortelle" historien ved hjelp av bilder, tekst og lyd.

For å få til dette, bruker vi programmet photostory. Last ned her!

Hurra!


I går var det akuratt 6 år siden den norske versjonen av wikipedia ble grunnlagt! Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi. Der kan vi søke på alt mellom himmel og jord, og forhåpentligvis bli kloke av det. Wikipedia er en såkalt wiki, som vil si at alle kan redigere innholdet.

Wikipedia har blitt mer og mer populært, og jeg kan garanetere deg at du kommer til å finne mange beviser på dette, nemlig når elever oppgir kilder!

Du finner oppslagsverket på her:
http://www.wikipedia.no/

torsdag 8. november 2007

Noen norske reklamefilmer!

Her er et par norske reklamerfilmer. Morsomme/anderledes reklamer er veldig bra, fordi de fanger seernes oppmerksomhet. Vi følger med når noe anderledes kommer opp på skjermen, og får med oss det "selgerne" vil formidle.


"Ikke alle liker at det går så fort hos oss"


"Det enkle er ofte det beste"


"Dagen er ikke helt den samme uten"


"Tøff hverdag. Mild ost"


Denne reklamen tipper jeg at de fleste kjenner igjen. Den er laget på en smart måte, så vi først og fremst blir oppmerksomme på at produktet faktisk finnes. Hadde denne reklamen vært helt lik "alle de andre" sjokoladereklamene, hadde vi ikke lagt så godt merke til akuratt denne. Det var på grunn av denne reklamen at jeg en dag syklet til butikken, ja, for å kjøpe Yade-sjokolade.

onsdag 7. november 2007










I denne mascara-reklamen får vi ganske mye informasjon. Det er tydelig framstilt hva reklamen er for, både pga. øyet i bakgrunnen og bildet av selve mascaraen. Det loves 12 ganger mer volum, men jeg tipper at de færreste får det resultatet som vises på bildet.


Reklamen til høyre har ingen informasjon i det hele tatt, bortsett fra bildet. Damen virker avslappet i ansiktet, og hun smiler svakt. Dette viser at hun har det behagelig. Men når det ikke er noen som helst informasjon om produktet, hva som er spesielt og unikt med det, så er den egentlig veldig upresis!


Jeg hadde ikke forstått hva reklamen til høyre hadde vært for, om ikke parfymen hadde vært avbildet. Men det er jo ikke særlig lett, siden det er en parfymereklame, og lukten ikke kan avbildes. Den fine blåfargen går igjen i hele bildet. Kvinnen på bildet er veldig pen og kanskje uimotsåelig, nesten som en gudinne. Det er egentlig ganske spesielt, jeg fikk lyst på parfymen, uansett om jeg ikke har fått noe informasjon om hvordan den lukter!

Reklame


Hvor enn vi snur oss, kan vi oppdage forskjellige typer reklame. Både på tv, kino, radio, internett, i aviser og blader. Det finnes til og med gigantiske reklameplakater på vegger i byene, og andre offentlige steder.

Målet med reklame er at det de reklamerer for, skal bli oppdaget. Enten det er et produkt som skal selges, eller et politisk parti som vil ha akuratt din stemme. Reklame forestiller lykken og det gode liv, ikke den grå hverdagen. Kjøper du produktet, kan du bli like lykkelig og vellykket som de feilfrie menneskene i reklamene. I tillegg til dette, har reklamen også andre mål. Den skal skape positive holdninger i forhold til produktet, gi informasjon om fordeler og egenskaper, og så klart bidra til kjøp og gjenkjøp!


Folk har forskjellige forventninger og behov når det gjelder hvilke produkter de skal velge. Noen mener at det er trygt å gjøre hva andre gjør, ikke skille seg ut, være en del av et fellesskap. Derfor må de som lager reklamen velge hvilken målgruppe de vil appelere til. For eksempel ungdommer, som kanskje er lettest å påvirke, søker egen identitet, vil signalisere hvem de er, og hva de står for. Mange ungdommer vil ofte ha det nyeste på markedet, gjerne på grunn av frykten på å bli en utstøtt. Dette utnytter de som vil ha solgt sine produkter! De ønsker ikke at vi skal være fornøyde med det vi har, nyere ting er stadig å finne i butikkene. Dette kalles "nyhetsknepet".

Mange mennesker vil kanskje si at de ikke lar seg påvirke av reklame. Uansett om de hevder at de går ut av rommet i reklamepauser på tv, skal det mye til for å la være å bli påvirket. Noen ganger kan reklame være en plage, for eksempel når den spennende filmen blir avbrutt av reklamene du har sett tusen ganger før, andre ganger kan det være en god måte på å bli oppdatert på hva som faktisk finnes der ute!

søndag 4. november 2007

Livsglede

Det er ikke offisiell livsglededag i dag, men jeg syns at hver dag burde vært det!

I dag, da jeg stod opp, skinte solen! Da jeg gikk ut i den friske luften, med hunden diltende etter meg, så solens gjenskinn i vannet, og endene svømme rolig rundt uten en bekymring i livet, følte jeg meg virkelig, virkelig lykkelig!

Folk har forskjellige meninger om hva livsglede er. For meg er det de små, herlige og verdifulle øyeblikkene. De øyeblikkene som gjør livet verdt å leve. Tenk deg å ligge på ryggen og se skyene sveve forbi. Lage engler i snøen. 
Gå barbeint på svabergene om sommeren. Holde et lite barn
i hånden. Bety noe.

Om du har hatt en dårlig dag, eller livet ikke går helt din vei, kan det kanskje hjelpe å tenke at solen kommer opp igjen i
morgen, en ny dag med nye muligheter vil starte.

onsdag 17. oktober 2007

Leseprosjekt: Revolusjonsnatten

I natten som fulgte, angrep væpnede menn det religiøse gymnas. Noen ble drept og resten ble tatt med til politistasjonen, hvor de ble slått og satt i fengsel.

Leseprosjekt: På Nasjonalteateret

Ka er på middagsbesøk hos Ipeks familie. En venninne av Ipek og Kadife var der også. Hun heter Hande. Under middagen pratet alle om kjærlighet, skaut og selvmord.

TVen stod på, og den viste direkte fra underholdningen på Nasjonalteateret. Visstnok skulle Ka lese opp et av sine dikt der i kveld, så han kom seg avgårde.

Der møtte han Necip, som var der sammen med de andre ungdommene fra det religiøse gymnaset. Ka fikk et hemmelig kjærlighetsbrev av han, som han ville at han skulle gi til Kadife.

Det ble vist mange sketsjer, og elevene fra det religiøse gymnaset brølte og kverulerte mot alt som skjedde.

Rektoren som hadde blitt skutt hadde akuratt dødd på sykehuset. "Men dette nedrige mordet skal bli det siste angrep på Tyrkia, og vår sekulære framtid", hevdet Sunay Zaim, en av skuespillerene. Soldatene hektet riflene av skuldrene og siktet rett mot publikum. Noen trodde kanskje at dette kun var en skremmende sceneeffekt. Ingen fikk røre seg, og de som gjorde det, ble skutt. Necip reiste seg opp, lik en ivrig elev som ville ha ordet.

Etter den tredje salven må Necip ha lagt merke til kulene som suste gjennom luften, og mistolket dette. To sekunder før han ble truffet, reiste han seg nemlig opp og ropte de ordene som mange etterpå husket: "Stans! Ikke skyt! Våpnene er ladd!"

Leseprosjekt: Necips drøm

Etter å ha møtt Necip, den unge gutten, flere ganger, kjente han seg selv fortsatt igjen i han. De har pratet sammen, og Necip har fortalt at hans store drøm for fremtiden er å bli den første science-fiction forfatteren i Tyrkia.

Han forteller også at han er forelsket i en pike med skaut som er noen år eldre enn han. Men han kjenner henne ikke. Denne kvinnen viser seg å være Ipeks søster, Kadife.

Leseprosjekt: Sjeik Efendi

Ka har mottatt et brev fra Sjeiken, og latt seg overtale av Ipek til å dra å besøke han. Hos sjeiken snakket han ut om følelsene sine, og etterpå følte han seg ubeskrivelig bra. Han tror at han egentlig har vært troende hele livet, men nektet å innrømme det for verken seg selv eller andre.

Leseprosjekt: Inspirasjon

Ka har hatt problemer med å skrive gode dikt de siste årene. Men nå mens han var i Kars, fikk han plutselig mye inspirasjon. Ordene kom lett, som om noen hvisket dem inn i øret på ham, men likevel ga han det han skrev sin fulle oppmerksomhet.

Leseprosjekt: Necip og Himmelblå

En ung gutt med store, grønne øyne kom bort til Ka og fortalte at han visste hvem han var og hvorfor han var her. Denne gutten heter Necip. Det var noe med denne gutten som minnet Ka mye om seg selv da han var på hans alder. Necip fortalte at det var en viktig person i Kars som ville møte han. Denne mannen ble kalt Himmelblå. Han har rykte på seg for å være en ond og farlig mann, og holdt nå en lav profil. Himmelblå ville prøve å overtale han i å ikke skrive om pikene som hadde begått selvmord, han mente det bare ville gjøre saken verre.

Leseprosjekt: Snøen minnet Ka om Gud

Snøen har en spesiell mening for Ka. Synet av snøen vekker håp og sjelefred i mennesket, mener han. Den får han til å tenke på barndommens snøværskvelder. Han kaller seg selv en ateist, men det som bringer han nærmere Gud, er snøens stillhet.

tirsdag 2. oktober 2007

Leseprosjekt: Rektoren

De unge pikene blir nektet adgang til skolen, på grunn av at de bruker de tradisjonelle hodeplaggene. Ka har truffet Ipek, en kvinne han har vært forelsket i helt siden de studerte sammen. De sitter på en kafe, og Ka legger merke til en to menn som sitter og hvisker ved et av de andre bordene. Ipek forteller at den ene av dem er rektor på skolen der de troende ungpikene har blitt utestengt. Den andre mannen er liten og rund. Ikke mange minuttene senere, reiser den lave mannen seg, og skyter rektoren gjentatte ganger i brystet. Både Ipek og Ka blir skremt, og kommer seg bort fra åstedet.

Ka bestemmer seg for å oppsøke Muhtar, eks-mannen til Ipek. De hadde ikke sett hverandre på tolv år. Etter å ha hørt Muhtars historie, får vi vite at han fortsatt er ulykkelig forelsket i Ipek. Politiet braser inn på Velferdspartiets kontor, hvor Muhtar jobber. De blir villig med til stasjonen. Til sin forbløffelse, blir Ka fint behandlet, mens Muhtar blir slått til blods.

onsdag 26. september 2007

Leseprosjekt


I de neste tre ukene skal vi jobbe med et lite leseprosjekt. Jeg har allerede begynt å lese romanen "snø", som jeg gjorde meg et lite kupp med å kjøpe i sommer for 79 kroner.

Boken er skrevet av den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk. I 2005 ble romanen utgitt på norsk.

Hovedpersonen, Ka, er en forfatter/lyriker fra Istanbul. I anledning sin mors begravelse, har han dratt tilbake til Tyrkia, etter å vært tolv år i eksil i Tyskland. Han hører om en selvmordsbølge blant unge, troende, tyrkiske kvinner i småbyen Kars. Da bestemmer han seg for å dra til byen, i dekke som en journalist for en kjent, tyrkisk avis. Men mens han er på vei bortover, blåser det opp til snøstorm.